Jeg har alltid hatt lyst på en Mac, og rett over jul fikk jeg kjøpt en brukt Macbook Pro.
Jeg er veldig nøye når jeg kjøper meg nytt PC-utstyr, og jeg liker å vite så mye jeg kan om produktet før jeg bestemmer meg for å kjøpe det. Noen ganger blir det rene impulskjøp, som jeg vil tro alle andre også sliter med, men ved større avgjørelser, som valg av ny laptop, er det få ting som er overlatt til tilfeldighetene.
Selv om jeg alltid har hatt lyst på en Mac, har fornuften kommet i veien og sagt at jeg kan få et like godt alternativ til en billigere penge, og det har overtalt meg til å velge noe annet. Den forrige maskinen min kjøpte jeg for 6000 kr i 2010, og foruten et batteribytte og et par nye harddisker, har den fungert utmerket. Det første harddiskbytte var egentlig ikke nødvendig, verd å merke, men et ønske om å gå fra mekanisk disk til SSD (noe som forøvrig var et enormt bra valg). Maskinen er fortsatt i god form, men etter Mac-en kom i hus, har den bare blitt liggende.
Jeg fikk altså kloa i en Macbook Pro for ikke lenge siden, og det er den jeg bruker til å skrive denne teksten. Det er en 3. generasjon Macbook Pro 15” med retina-skjerm, 2.3 Ghz i7-prosessor og 8GB RAM – og ja, denne har også SSD (256 GB). For å være spesifikk er det en MacBookPro10,1 og den kom ut i 2012.
Endelig satt jeg altså med en Mac – noe jeg hadde gledet meg til i mange år. Jeg tok en clean install av OS X og var klar som et egg for å ta innover meg awesomenessen dette måtte være. Så langt er jeg veldig imponert over maskinen, hardware-messig, men ikke fullt så imponert over OS X. Jeg liker ikke helt hvordan vindushåndtereren fungerer og jeg blir ikke fortrolig med Finder, for ikke å snakke om terminalen. Det er småting her og der som dukker opp som jeg forventer at skal fungere slik jeg mener det er intuitivt, men som krever at man gjør ting på en annen måte, og det hele virker litt bakstreversk. Jeg innser at det er på grunn av min mangel på erfaring, og jeg vil ikke virke ignorant, men jeg savner Linux og tilogmed litt Windows (trodde aldri jeg skulle si det).
Jeg føler nå at jeg har funnet den optimale hardwaren, så nå gjenstår det bare å få på plass en perfekt konfigurasjon av operativsystemet og programvaren jeg liker for å alt på stell. Jeg klarer dog ikke å bestemme meg for om jeg skal gi OS X flere sjanser, eller om jeg rett og slett skal legge kortene på bordet og si at dette ikke er noe for meg. Det er jo også den idéen om at OS X og Macbooken er som skapt for hverandre og vil kunne utnytte hardwaren optimalt.
Om jeg så skulle bytte operativsystem, som er den beslutningen jeg begynner å føle at jeg er på vei mot, velger jeg da Linux, som jeg brukte på den forrige laptopen, eller går jeg for Windows 10? På jobb bruker jeg Windows for å kunne kjøre spesifikk programvare, men på min laptop er jo egentlig ikke det en begrensning. Det jeg kommer til å savne mest i Linux er Visual Studio. Det jeg kommer til å savne mest i Windows er så godt som alt fra Linux-verden, med smarte vindushåndterere, gode terminaler, fornuftig katalogstuktur, enkel pakkehåndtering, avanserte nettverksverktøy, osv. – you name it. En ting å tenke på er at jeg mister XCode hvis jeg bytter OS. Ikke at jeg liker XCode, men det er dog eneste mulighet for å pakke og distribuere apps til App Store (vel, kanskje foruten noen 3. parts betalingsløsninger som muligens dekker dette behovet).
Jeg hadde et lite håp om at jeg i løpet av prosessen med å skrive dette skulle komme litt lenger på veien mot en beslutning, men jeg er like usikker. Jeg orker ikke å ha som vane å reinstallere og bytte mellom OS, og jeg vil helst unngå dual boot (jeg trenger plassen til andre ting), så jeg vil finne en løsning der jeg har alt jeg trenger i et miljø jeg finner meg til rette i, uten å måtte gi slipp på vaner jeg har tillagt meg.
Det tar tid å finne seg til rette i nye sosiale sammenhenger og det tar tid å finne seg til rette i nye operativsystem. Jeg husker jo godt hvordan det var i starten da jeg begynte med Linux. Alt var merkelig – det så rart ut og oppførte seg lagt fra slik jeg var vant til det. Forskjellen fra da til nå er at nå har jeg opplevd hvor smart Linux (og til og med Windows) gjør enkelte ting, hvor OS X virker mindre fornuftig, om det er lov å si. Jeg tror dog jeg må konkludere med at OS X får bli OSet mitt framover ei stund til, så får vi se om jeg ikke klarer å venne meg til de særhetene som følger med.
Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har vært i samme situasjon eller bare har noen tips å komme med. Jeg er sikker på at det finnes andre ut der som føler på det samme dilemmaet, og jeg hadde satt pris på å høre deres tanker.